XM-klubbens medlemmer i Trøndelag var invitert til klubbens første lokaltreff i Trondheim 24. april.  Treffet kom i stand på kort varsel, og oppmøte på 4 medlemmer er kanskje ikke det store, men en begynnelse.

Teknisk tema:  Friksjonsdekk med innstøpt sand

Oppmøte var hos daglig leder Lars Erik Bønå hos dekkfirma Wheelie AS i Bynesveien i Trondheim.  Klubben skulle få høre om ideer bak dekktypen og spesielle utfordringer i utvikling og produksjon av slike dekk.   Bønå hadde en meget interessant redegjørelse om dekkbransjen generelt og friksjonsdekk spesielt. Bønå er sivilingeniør og tidligere forsker ved SINTEF i Trondheim der en av hans oppdrag var å utforske egenskaper og produksjonsmetoder for friksjonsdekk.  I løpet av denne prosessen  ble han tydeligvis så ”tent” på produktet at han ”skiftet beite”.  Han er nå medeier i selskapet som utvikler produksjonsmetoden og har  deltatt i arbeidet for å patentere produksjonsmetoden.

Historisk bakgrunn og nye patenter
Sanddekk er ikke nytt.  Allerede på 1950-tallet prøvde dekkfabrikanter å sette til forskjellige partikler i gummien.   Da ble man etterhvert kjent med en grunnleggende konflikt mellom brukerens ønske om å ha harde og skarpe tilsetninger som kunne gi godt grep mot is, og produsentenes ønske om å ha tilsetninger i gummien som ikke tok knekken på produksjonsutstyret.  På 50-tallet prøvde man derfor forskjellige myke tilsetninger som risskall, nøtteskall o.l.  Harde tilsetninger virket bedre på is, men tok knekken på produksjonsutstyret.

Eller skulle man tro at det ville være fordelaktig å blande inn stålpartikler i stedenfor sand.  Dette har imidlertid vist seg å effekt mer i retning av ”meier” enn pigger.  Slike dekk blir faktisk glattere enn dekk med ren gummi!

En av pionerene i Norge – Christensen på Møre – ordnet det slik at han brukte Sikaflex i slitebanen og fylte denne med sand . deretter ble mønsteret skåret ut med kniv.  Et mellomtrinn i utviklingen kom da man klarte å blande sand inn i gummiblandingen til slitebanen.  Ujevn fordeling skapte andre problemer med avbalansering av dekkene – disse måtte nærmest høvles og støpes ett for ett for å få dekkene i balanse.

Siv.ing. Bønå sitt (gummi)banebrytende arbeid har vært utvikling og patentering av en industriell metode for å sikre jevn innblanding av sand i en Camel-Back – dvs. slitebanen som vulkaniseres på regummierte dekk.  Patentet er på en metode som gir jevn sandinnblanding av egnet sand som IKKE tar knekken på produksjonsutstyret.  Resultatet er et dekk som gir 20 – 30 % bedre friksjon på is og hardkjørt snø.  Både sandkornene i slitebanen og hulrommene etter sandkorn som slites vekk, er med på å gi et feste som sies å være like bra eller bedre enn vanlige piggdekk.

Dekktester,  respons i markedet og Vegvesenets tester
GripOn sine sandbanebelagte ”friksjonsdekk” er testet ved laboratorieforsøk hos VTI i Sverige der ”testbanen” er en bevegelig 144meter lang stålbjelke som er belagt med is.  Stålbjelken og testutstyret står i kuldekammer med jevn temperatur ned til -10ºC.  Denne testingen gir mulighet for akkurat like ytre forhold.  GripOn har gitt opptil 23% bedre friksjon ved bremseprøver og opptil 32% bedre friksjon i sving enn nye piggfrie dekk med antatt bedre mønster enn GripOn-dekket.  Tilbakemeldinger fra brukere er også overbevisende – bl.a. fra   Eddie Kalvatn i DS-klubben som har brukt dekket både på DS og XM.  Vi skal forsøke å få lagt ut testen på websidene våre.

Responsen i markedet det siste året har vært meget bra.  Fabrikken Tromsdekk i Troms produserte for fullt, men klarte likevel ikke å levere nok dekk til alle.  Folk i Troms sto nærmest utenfor fabrikkporten og tok unna.  Et viktig valg fabrikken nå står overfor er om man skal fortsette praksisen med å sørge for like dekkstammer for vulkaniseringen.  Dette gir fordeler for brukerne, men er svært krevende for logistikk.
 

Vegvesenet har sammenliknet hvordan GripOn-dekket  river overflaten på tørr asfalt og på is i forhold til piggdekk og piggfrie dekk.  Her har man fått positive tilbakemeldinger om praktisk talt ingen slitasje på tørr asfalt.  På is og hard snø vil dekket gi en svak ”risping” av overflaten og har derfor en klar fordel i forhold til piggfrie dekk som nærmest ”boner” overflaten glatt. Etter foredraget til Lars Erik Bønå, fikk vi se et dekk som har har gått 25000km på en drosje i Trondheim, og dette dekket skal brukes minst en sesong til.  Dekket hadde igjen ca 7-8mm mønsterdybde, og det ser ut til at slitestyrken er minst like bra som andre dekk.  Og gripeevnen på is og hard snø er den samme hele sliteperioden!

Lars Erik Bønå er medlem nr 244

Aktivitetsansvarlig lyktes i å verve  Lars Erik Bønå som medlem nr 244.  Han har nemlig en XM 2,1TD Break med noen aldeles ”fete” hjul –  se bildet til høyre. Tror det var 225/40/18. Klubben skal spørre Bønå om å få kampanjetilbud til klubbens medlemmer.

Kortesjekjøring

Som seg hør og bør på et bilklubbtreff, kunne ikke vi være dårligere enn AmCar-klubben i Trondheim.  Etter møtet hos Bønå kjørte vi derfor 4 biler til ”Café Rampa” i Hommelvik for kaffe og eplekake.  4 biler er 18,18% av medlemmene i Trøndelag.  Mens AmCar-treff legger beslag på hele kafeen og vel så det, fikk vi plass rundt ett bord!  Medlemmene diskuterte litt om forventninger og ønsker til klubben.  Og en god del bilprat.  Og VEDprat.  (Tore fikk trussel om munnkurv.)

Neste gang får vi håpe på bedre oppslutning – det skal være mulig ved bedre forhåndsvarsel. Lars Erik Bønå er villig til å gjenta orienteringen – både i Trøndelag og på andre klubbtreff.  Vi skal forsøke å få til treff i Oslo til høsten med samme tema.

 

Visste du at: CamelBack ikke bare er betegnelse for kamelens rygg, men også halvfabrikata i bilgummidekkproduksjon – nemlig slitebanen?	Fordi: Betegnelsen henspeiler på profilet i slitebanen som vulkes på dekkstammen.  Denne profilen har to ”humper” som henspeiler på puklene
Visste du at: De aller fleste dekktester er irrelevante og forvirrer forbrukerne?	Fordi:  - Dekk testes ikke under like forhold.   Lokale væromslag på testbanen med vindøkning og temperaturforandringer gir store utslag i målingene – uten at dette avslører faktiske forskjeller mellom dekktypene. - Dekk som testes er vanligvis helt nye og med mønster, gummioverflate og gummiblanding som forsvinner etter kort tids bruk av dekket - Dekk som  selges under samme merkenavn ofte ikke er identisk med dekktypen som er med i testen. Dekkmønsteret i testen blir ofte ikke produsert i på langt nær alle dimensjoner og hastighetskoder
Visste du at: Mange japanske vinterdekk feilaktig  blir påstått å ha gummiblanding som hardner fort og derfor blir dårlig når de ikke lenger er  ”ferske”?	Fordi: Mange japanske dekkprodusenter velger å lage dekk med forskjellig gummiblanding  ytters og innerst i slitebanen.  Av økonomiske og miljømessige hensyn blir dekkene produsert med hardere gummi innerst for at de skal være egnet som sommerdekk i siste del av levetiden
Visste du at: Innblaning av partikler i slitebanengummien også ble utført på 50 årene – uten suksess?	Fordi: - Innblanding av harde partikler tok knekken på produksjonsutstyret - - - Innblanding av myke partikler som produksjonsutstyret tålte, var ikke særlig effektivt som ”gripe”-materiale – dette gjaldt nøtteskall, risskall o.l
Visste du at: De første  patentene til forløperen for sanddekket i Norge, det såkalte Christensen dekket, var knyttet til patent på stensorten som ble innblandet ?	Fordi: Patenter på innblandinger av partikler var tatt ut allerede på 50-tallet og videre
Visste du at: Dagens patenter på sanddekk er nye og knyttet til produksjonsmetoden og ikke til sandtypen?	Fordi: Ingen har tidligere klart å utvikle maskiner og produksjonsmetoder som har vært vellykket sammen:  Altså både en partikkeltilsats som har vært hard nok i bruk, men som  produksjonsutstyret tåler uten å bli ødelagt
Visste du at: GripOn friksjonsdekk blir bedre etter ”innkjøring” og holder seg  etterhvert som det slites?	Fordi: Både den ytterste gummien og en del av de ytterste sandpratiklene må slites bort for å gi dekket den ru overflaten og  som vedvarer i hele dekkets levetid

 

	Referent  Aktivitetsansvarlig:  Tore Bisgaard  7334 STORÅS  tlf 72498390 faks 72498299 mob tlf 922 58 922  torexm4u@online.no  Storås, 02.05.02
	Foto & Web Helge Seljeseth webmaster@citroenxm.no