Dag 3 - autobahn!
Vi våknet til øsregn i Billund og derfor tok det mye lenger tid enn antatt å få pakket klart til avreise. Klokken var over 10 før vi kjørte avgårde mot Vejle/Kolding. På motorveien fra Vejle mot grense Flensburg virket det nesten som om bilistene luktet grensen mot Tyskland og autobahn, for det gikk fortere og fortere selv på dansk side av grensen. De siste få milene var det flere titalls prosent som kjørte opp mot 140 km/t.
Når vi endelig var inne i Tyskland økte dette til 150. Vi forsøkte å la være øke turtallet med mer enn ca 1000 rpm på distansen fra grense Flensburg til Hamburg. På motorveien i Danmark lå vi i ca 3000 rpm (noe pluss/minus), mens etter grensen lå vi rundt 4000. Øivind hevder det føltes som om XM'en bare gikk bedre og bedre.
Mange hadde advart oss på forhånd om at trafikken på autobahn ville være svært tett og mye tettere enn da fruen og jeg kjørte til Italia somrene 1988 og 1989. Vi fikk også litt bange anelser da vi krysset grense Flensburg for det sto kilometervis med kø STILLE på vei nordover til grensen...... så velbekomme til de som kjører på danske, norske og svenske veier de nærmeste ukene om det fortsetter på den måten. Kanskje er det den nye forbindelsen til Sverige som lokker?
Men vår bekymring for STAU og trege korkede veier på autobahn slo heldigvis ikke til. Enten så var vi svært heldige eller så er trafikktettheten på autobahn sterkt overdrevet. Det virker forøvrig nesten som om NAF tar skammelig feil med hensyn til uttalelser om fartsbegrensninger på autobahn i bladet Motor. Det ER fremdeles mye (mest?) områder med fri fart. En del veiarbeid og regn deler av veien til tross så hadde vel vi fri fart minst halve veien mellom Flensburg og grensen mot Belgia ved Achen. Tyskere jeg har snakket med påstår at om en ser bort fra fartsbegrensninger pga veiarbeid samt regnær (80 bei nasse) så har bare ca 1/4 av autobahn fartsgrense og altså hele 3/4 fri fart. Vel, vi har altså bare kjørt en enkelt strekning fra grense til grense i dag og skal ikke uttale oss så skråsikkert om hele autobahnveinettet på grunnlag av dette. En annen sak er at tyske veimyndigheter anbefaler 130 for autobahn.
Øivind har forresten allerede blitt en dreven kar på autobahn, men holder seg stort sett under 160 km/t og det er fornuftig. Men med 200 km/t med min gamle 85 Citroen CX 25 GTi på autobahn i 1988 og 1989 frisk i minnet prøvde jeg meg en kort stund over 200 med min XM 3,0 V6.24 og det var som ventet egentlig ingen skumle greier. Bilen var stabil og fin, men veien kommer fort i mot og det er ikke å anbefale når trafikken ikke er SVÆRT glissen. Bilen hadde selv ved 230 på speedometeret krefter og gå på for å akselerere videre så den oppgitte toppfarten på 235 er nok ikke noe problem. Ved godt over 250 km/t på speedometeret når en turtallssperren i 5. giret!!! Har dessuten testet speedometerethos NAF og det viser 2 km/t for mye i 80 men feilen er nok vesentlig større ved 250 ;-).
Rett etter Hamburg tok vi en velfortjent pause i 20 grader og sol. Ungene spilte fotball og vi voksne slappet av før neste etappe. Ungene har forresten vært meget flinke i bilene. Det skal de ha ros for, men så er det nok litt spennende å reise sånn enda. Da vi endelig svingte av motorveien mot campingplassen i Belgia hadde vi vært på veien i 8 1/2 time. Med to lange pauser og 92 mil tilbakelagt blir det en bra marsfart det! STAU?....... hvor da NAF?
NAF bør nok også få litt feedback angående campingplpassen. Vi valgte campingplass fra campingboka til NAF ut fra at dette skulle være en av "de bedre" campingplassene. Der sto det blant annet at denne plassen skulle ha oppvarmet svømmebasseng! Vel en naken grå grunnmur er forsåvidt ferdig, men den har ikke vi mye glede av.
I morgen Paris!
Dag 4
Sto opp til fint og varmt vær, men med våte "forhold" på bakken da det hadde regnet masse kvelden i forveien og om natten. Med bare en liten bom fant vi etter hvert raskt veien ut av Spa-området i Belgia og la i vei mot Paris. Temperaturen kom opp i 29 grader på turen, men med klimaanlegg er ikke det noe problem. Over i i Frankrike fra Belgia fikk vi raskt føling med bompengene. Satsene var i utgangspunktet ikke skremmende (11 og 20 Franc osv. - 15 og 27 kr), men bomstasjonene lå overaskende tett.
Videoen og TV'en vi har i den ene bilen har forøvrig blitt overraskende lite brukt. Men de er likevel kjekke å ha som "backup". Noe så enkle og "simple" ting som små "flystolbord" med flaskeholdere kjøpt på Biltema har derimot vist seg å være gull verdt og vedlig populært og praktisk for ungene (se bilde). Der stables foruten drikkeflasker og kjeks og lignende, leker mm.
Bilde av "bakseteplassen" med kjøleskap, TV/Video og "flystolbord" med flaskeholdere mm.
Vel fremme i Disneylands Davy Crockett Ranch fikk vi to koselige nabohytter i Big Bear Trail. Hyttene var fine og i "village"-området var det et KJEMPEFLOTT bassenganlegg/badeland samt supermarked mm. De opprinnelige planene for en bytur i Paris ble skrinlagt til fordel for en laaang badetur, shopping, og regelrett avslapning for slitne reisende.
Dag 5
Sto opp 07:30 og fruene hentet frokost i kantinehytta. Etter en koselig frokost i "egne" hytter kjørte vi de få kilometrene til Disneyland. Parkeringsplassen var ENORM. Parkeringsplassen til City Syd i Trondheim hadde fått plass maaaange ganger inne i denne. Det var 5 lange rullegangstier (typisk på store flyplasser) i serie etter hverandre parallellt med parkeringsplassen. Resten av dagen kan de fleste som har vært i Disneyland Paris forestille seg. Både unger og voksne hadde det kjempegøy! Vi tok alle slags mulige berg- og dalbaner, karuseller osv, vandret kilometervis mellom de ulike attraksjonene og i det hele tatt......... Big Thunder Mountain, Haunted Manor, Peter Pan, Pirat Cove osv. osv. Vi holdt det gående fra parken åpnet kl 09:00 til den stengte kl. 20:00.
Bilde av "gjengen" minus "den galeste" i gjengen ved porten til Disneyland
Utsiktsbilde inne i Disneyland
Om kvelden konstanterte vi dessverre et lite problem med Øivind og Solveigs V6 Elysee. Det vi trodde var en uskyldig lekkasje av kondensvann fra klimaanlegget inn i kupegulvet på høyre side foran viste seg å være en kjølevannlekkasje. Det fuktige gulvteppet ble etter hvert klissete og "vannet" fikk en besk smak. Men, denne feilen burde vel strengt tatt vært oppdaget før ferieturen da Øivind hadde måttet etterfylle litt frostvæske et par ganger før turen. Vi fikk med hjep fra resepsjonen i ranchen kontaktet det nærmeste store Citroenverkstedet og fikk komme morgenen etter. En "ulykke" kommer forresten sjelden alene. Den elektriske vindusbetjeningen på venstre bakdør på min V6.24 sluttet også å fungere i dag. Den iherdige "mosjoneringen" fra minstemann som sitter på den siden bak ble nok for mye i lengden. Vel, jeg fikk i hvert fall med et nødskrik lukket vinduet helt så det ikke kom inn regn. Enda en ting å spørre "pent" om på verkstedet som egentlig var fullbooket. Ingen krise med vinduet som tross alt sto i lukket stilling,, men om mulig, kjekt å få fikset.
Dag 6
"Morgenrevelje" nesten like tidlig som i går, for i dag kjørte mannfolka damene og barna til parken før vi selv måtte sette kursen mot verkstedet i Meaux. FLOTT verksted som fikk de merkeverksted jeg har vært innom i Norge (både Citroen og en del andre) til å fremstå som "bakgårdsverksted". Verkstedhallen var så stor at de hadde "trafikkskilt-piler" i gulvet. Utrolig billig arbeidstid var det også - omtrent bare det halve av i Norge. Men det var ikke fullt så stor forskjell på deleprisene. Verkstedet var stort og flott, men ingen snakket engelsk! Vi fikk likevel gjort oss forstått med tegnspråk og penn og papir (tegninger).
Verksmesteren for XM ( -ja du leser rett, de hadde egne avdelinger/områder for XM, Xsara, osv) fant ut at registeret/radiatoren i dashbordet var lekk på V6'en. Men ny radiator pluss arbeidspenger ble BARE litt over 800 Franc! SÅ da var det nesten litt flaks at feilen ikke ble oppdaget før på turen likevel?
Bilde av Øivind og vår Citroenvenn på verkstedet i Meaux
På V6.24'en ble det konstatert ødelagt/avslitt vaier til vindusheisen. De skulle få tid til å skifte motor-/vaierinnsatsen, men først kl. 10:00 dagen etter da vi kunne komme å hente V6'en. Vi satte igjen V6'en og måtte bruke V6.24'en som "shuttle" resten av dagen.
Tilbake i Disneyparken får jeg med meg Øivind på "manndomsprøven" - Space Mountain - "A roller coaster in the dark". Vi består prøven, men Øivind bare såvidt. Han var hvitgrønn da vi kom ut så jeg syntes jeg måtte spandere ett innrammet bilde av oss fra "ride'n" med påskriften "I survived" på rammen. Ellers var det mye moro som dagen før men med en liten demper på gleden pga regn. Vi fikk også med oss flotte show (Mulan og Tarzan) før våre dager i Disneyland Paris var over.
Dag 7
Morgenen etter dro damene og barna i bassenganlegget mens vi kara dro for å hente V6'en. Utenfor verkstedet møtte vi en XM entusiast som selv hadde "førsteårgang" V6 med skinninteriør og det hele. Han var betatt av Øivinds særdeles velholdte 91-modell V6 Elysee og glodde til min store skuffelse mer på den en min nyere V6.24. Vel, vel, verkstedet fikset vindusheisen min på under en time så vi kunne dra hjem til "Ranchen" mye tidligere enn forventet.
I ranchen plukket vi opp de andre og kjørte til RER-endestasjonen ved Disneyparken (Marne la Valle - Chessy). Vi var feige, MEN FORNUFTIGE, og lot bilene stå igjen utenfor Paris før byturen. Inne i Paris shoppet vi litt før vi spaserte fra Operaen til Eiffeltårnet. Det var ikke mange "tøffinger" i flokken, så det ble bare Eric ("min minstemann") og jeg som dro helt opp i toppen på 320m. De andre stoppet på nivå 2. Deretter tok vi Metroen til Notre Dame og hadde en stemningsfull stund der inne før vi tok RER tilbake til bilene igjen.
XM'ene ble enslige på Disneyparkerinsplassen så sent på kvelden, men akk så stilige XM'ene er :-)
Dag 8
Sto ikke opp før 08:30 og måtte stresse litt med pakking osv før avreise 10:30. Været var forøvrig bedre enn noensinne på turen. Vi var både litt "dyktige" og hadde også litt flaks da vi uten bom klarte oss i "Parisringen" og ut mot Lyon. Været ble bare bedre og bedre og det ble varmere og varmere. Snart viste termometrene over 30 grader og til vår STORE forskrekkelse begynte klimaanlegget i V6.24'en å fungere dårligere og dårligere. Til slutt, når det var hele 36 grader sør for Lyon hadde vi samme temperatur inne i bilen og det nærmet seg et riktig helvete for både voksne og barn.
Vi begynte å bli rimelig fortvilet da jeg til slutt begynte å resonnere litt. Klimanlegget hadde fungert fint så lenge temperaturen var under 30 grader. Jeg hadde vært hos XX kjøleservice i Trondheim før ferien for en sjekk av klimaanlegget da jeg var usikker på om anlegget hadde bra nok effekt. Servicemannen påsto at det var bare 85% av idealtrykk på anlegget og etterfylte gass til ørlitt over idealtrykk i følge ham. Jeg fleipet med at han gjerne kunne "fylle på litt ekstra", men da fortalte han at riktig trykk var helt avgjørende da BÅDE for høyt og for lavt trykk kan gi svært dårlig effekt på anlegget. Hmmmm..... kontrollen ble utført utendørs på en kald sommerdag med BARE 11 grader utetemperatur i Trondheim! Hva om servicemannen hadde gjort en stor bommert med å ikke innkalkulere med stigende trykk på anlegget ved høyere temperaturer selv om han selv fortalte at trykket på anlegget nettopp stiger ved høyere temperatur?
Vi ringte til dem i den andre bilen og ba om "time-out" i varmen. Vi holdt ikke ut så jeg måtte forsøke å "lette litt på trykket". Det var for sent til at verksteder hadde åpent så jeg fikk forsøke selv. Anlegget er et moderne R134a anlegg og ikke et R12 så jeg fikk ikke så dårlig samvittighet da jeg slapp ut litt gass på rasteplassen. Jeg forsøkte litt forsiktig "pø om pø" samtidig som jeg vekselvis sjekket kjøleeffekten for ikke å slippe av for mye gass. Jubelen STO I TAKET da det plutselig begynte å komme iskald luft i dysene igjen, men jeg ble overasket over hvor mye gass jeg måtte slippe ut. Utetemperaturen var nå 34 grader, men det var ikke det minste problem å få kupetemperaturen ned i 19 grader. Klimanlegget fungerte flott resten av dagen, men jeg må si jeg ble skuffet over kvaliteten på servicen jeg fikk på kjøleanlegget før ferien. Servicefirmaet er det samme som i hvert fall det ene merkeverkstedet i Trondheim benytter til service på A/C klimaanlegg. Men altså ikke(!) bilen sin skyld denne gang.
Etter masse kjøring utenfor motorveien på slutten av dagen gjennom idylliske Sørfranske landsbyer og flott fjellterreng med drueplantasjer fant vi en flott campingplass ved Ruoms der vi tok inn for kvelden. I elven rett nedenfor var det over 20 grader og ungene kunne derfor bade og kose seg selv om det var så sent at bassengene til campingplassen var stengt. Da var klokken 21:30 og det var fremdeles 27 grader i luften. Nå når jeg avslutter dette andre reisebrevet er klokken 0:30 og det er fremdeles over 20 grader. God natt og velkommen til Spania i morgen!
Dag 9
Sto opp til nyyyyyydelig vær, 24 grader kl. 09:00. Vi kjørte først til Pont du'Arc en fantastisk flott naturlig fjellportal/bue i fjellet som elven renner gjennom. Hele dette området var forøvrig fantastisk flott og "dramatisk" i rene Grand Canyon stil. Men varmt var det - 35 grader og nesten vindstille. Ungene tok en dukkert ved Pont du'Arc før vi startet turen mot Spania.
Men på svingete bratte fjellveier i 35 grader var motoren i Øivind og Solveigs XM nesten på kokepunktet så lokket på ekspansjonstanken slapp ut litt kjølevæske ved stopp på glovarm motor. Vi sammenlignet med vår V6.24 og konstaterte nesten 10 grader høyere temperatur, og jeg regnet med det var såpass bagatellmessig som en litt for gammel og litt for dårlig termostat. Vi kjørte innom et Citroenverksted som tilfeldigvis var bare noen få km unna. De kunne bekrefte at det bare dreide seg om en termostat som åpnet litt for dårlig, men de hadde dessverre ikke rett termostat på lager. Verksmesteren regnet med det gikk greit å fortsette, men at en måtte holde øye med motortemperaturmåleren og ta det med ro/stoppe om en nærmet seg det røde området. Tenke seg til at i Norge ville Øivind aldri opplevd dette som noe problem. 35 grader er jo ikke akkurat vanlig i Norge.
Vi fortsatte til Barcelona og fant en grei, men STØVETE campingplass.
Dag 10
Våknet igjen opp til nydelig vær, bare enda varmere. Vi pakket sakene for en av de lengste kjøredagene på denne turen. Fra like nord for Barcelona og ned til La Manga er en "bra bit". Vi opplevde igjen opp i 34 og 35 grader, men bilene fungerte fint i varmen. Selv uten å skifte termostat og med klimaanlegget på fullt var motortemperaturen på V6 Elyseen grei på motorveiskjøring i så høye temperaturer. Det var jo dog hovedsakelig flatmark. Ungene var igjen tålmodige og flinke underveis, men var like begeistret som oss voksne da vi endelig så den lange La Manga "tarmen" strekke seg oppover utenfor kysten.
Det tok hele 20 minutter å kjøre oppover La Manga halvøya opp til leilighetene da de lå ganske langt oppe ved et idyllisk og smalt punkt på halvøya. Leilighetene var flotte med "svært tiltrengte" vaskemaskiner samt oppvaskmaskin, og fullt utstyrt kjøkken mm. Nå skal vi ha en hel deilig uke her nede før vi setter kursen nordover igjen til opplevelser i både Luxemburg, Moseldalen mm. Om noe spesielt skjer skriver vi før vi reiser fra La Manga - om ikke så lar vi høre fra oss da.
Utsiktsbilde innover La Manga fra balkongen i leiligheten
Mvh Helge
